Færøyenes nasjonalblomst
Den gule, blanke engsoleien er kanskje like godt kjent under navnet «smørblomst». Den blomstrer fra mai til september og er kanskje det mest vanlige ugresset i beiter og eldre enger. Engsoleia blir 50-70 cm høy og sprer seg med frøspredning. Engsoleia er litt giftig og besk i smaken for kyr og beites derfor lite. Engsoleie kan likne krypsoleie, men kan skilles på bladene. Hos engsoleie er alle bladene omtrent like og de er tre- til femdelte, ikke helt ned til grunnen. Krypsoleien har tredelte blad som sitter på hvert sitt tydelige skaft.
Fakta
Vitenskapelig navn: Ranunculus acris ssp. acris
Norske navn: Engsoleie, smørblomst, solei, soløy
Hører til: Soleiefamilien
Habitat: Vokser på frisk-fuktig og næringsrik mark.
Utbredelse: Vanlig i lavlandet og opp i fjelldalene på Østlandet og Sørlandet, i dal- og fjordstrøk på Vestlandet og i Trøndelag, og nord til søre Nordland (Vefsn og Vega), uviss lengre nord.
Visste du...?
Engsoleie har vært brukt til ulike formål. I barnelek ble spørsmålet «Liker du smør?» besvart med ja dersom det gule i blomsten speilte seg under haka. I folkemedisinen har engsoleia blitt brukt bl.a. mot byller, og i tørka form mot gikt.
Lengre nord ble den brukt som kalender for å avgjøre når slåtten skulle tas: «Engen skulle slåes når smørblomstene blir dekket av gresset. Smørblomsten kommer nemlig først, men slutter etter hvert å vokse». «Smørblomst og karve måtte avblomstre før slåtten kunne begynne».
Annen info
Engsoleie er den vanligste underarten av bakkesoleie (Ranunculus acris), og navna brukes ofte om hverandre.
Engsoleie er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter (2015).